Den flerkulturelle skolen.
Vi har i dag hatt et foredrag av Kari Spernes om temaet den flerkulturelle skolen, Del 1.
De grunnleggende begrepene i den flerkulturelle skolen er migrasjon, kulturforståelse og sosialisering. En flerkulturell skole er en skole som ser på mangfold som normalt.
I Kunnskapsdepartementet 2004 (Definisjon i første utgave av strategiplanen) står det at definisjonen av betegnelsen om en flerkulturell skole er:
En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes, deres forskjellighet og i fellesskapet.
Det fins mange ulike planer for flerkulturell skole. De fem hovedmåla tar for seg de ulike ting. Det er også opplæring i fengsel. Det er også utredet en strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. (revidert utgave – tidligere fra 2004 -2009.)
De Fem hovedmåla er:
¡ bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
¡ bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
¡ øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
¡ øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
¡ bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne
Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene. Det er en del spørsmål å stille om det. Flerkulturelle elever, hvem er i det? Er jeg flerkulturell eller monokulturell. Å være monokulturell betyr en sammenligning mellom muslim og norsk. Det finnes jo mange muslimer som er norske. Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer i tilfelle det? Det er viktig at en lærer fokuserer på at inne i et klasserom er alle et Vi. Alle elever skal være inkludert uansett bakgrunn. Fram til i fjor var ordet utlending definert med at hvis du kom til Norge med utenlandske foreldre var de utlendinger. I dag er barn som er født i Norge ikke utlendinger, men barn av innvandrere. Innvandringshistorien i Norge er lang. Det har også vært skiftende innstillinger til innvandring i Norge.
Norge har fremdeles innvandringstopp. Det er kun arbeidssøkende som får komme hit. Hvis du er ekspert på noe og har en utdanning er det den eneste grunn til at noen for komme til Norge å jobbe. Eller hvis man får stipend og kan leve av dette kan man komme og studere. Hvorfor har vi innvandring? Det er mange grunner til det. Blant annet utdanning, gjenforening, arbeidssøkende, flukt fra forfølgelse og fengsling eller krig. I Norge er vi forpliktet til å ta imot 1000 flyktninger i året.
Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve ved å komme til Norge? Vi kan lage to lister. En for hva de taper ved å komme til et nytt land og en for vinning.
|
Tap Nettverk/ familie |
Vinning Velferdskode |
|
Venner |
Stabilt samfunn |
|
Kunnskap |
Trygghet |
|
Status |
Mulighet til utdanning for seg selv og sine barn |
|
Selvrespekt |
Ytringsfrihet |
|
Trygghet for å forstå samfunnet |
Kulturmangfold |
|
Begrenset mulighet til å oppdra egne barn ut i fra kultur |
Fellesskap med landsmenn |
|
Politisk/sosial kamp |
|
. Det er ikke alle innvandrer som oppfatter seg selv som heldige å ha kommet til Norge. De klarer ikke å glemme tapet. Mange av de voksne innvandrerne bærer på en drøm om å få reise tilbake til sitt hjemland, men barna som er født her gjør det ikke. De kjenner ikke til noe annet land enn Norge. Derfor blir dette vanskelig for mange familier.
Hva er kultur? Ytre kjennetegn på kultur er kleskoder og matvaner. Indrekjennetegn er holdninger og verdier. De viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. Kultur er et av de mest vanskelige ord som er å forklare. Kultur er både essens og prosess. Vi er hele tiden i forandring. Dette er veldig viktig å tenke på i et klasserom med mange forskjellige elever. Det er to ulike retninger å forstå andre mennesker på. Etnosentrisme,( min måte er den beste måten å leve på), og kulturrelativisme,( andres kulturer, så lenge det kalles kultur er det lov.) Det er to ulike forståelser av kultur, kollektiv kulturforståelse og individuell kulturforståelse.
Kollektiv kulturforståelse: Storfamilie, de eldste har makt og kunnskap, økonomisk avhengighet, hierarki, alder og kjønn. Individuell kulturforståelse: Kjernefamilie, barna er framtiden, livserfaring tillegges liten verdi, økonomisk uavhengighet, egalitært ”flat struktur”.
Den kollektive finner vi i hovedtrekk i afrikanske land. I en storfamilie er det den eldste som er klokest og har flest livserfaringer. Barna er fremtiden. Mannen bestemmer hva pengene skal brukes til. Det kan også være en onkel. Jo eldre du er jo mer makt har du. Menn er rangert over kvinner i familien. Når sønnen gifter seg kan han stå over sin mor i rang. Status er også viktig, men alder har alt å si. Den individuelle kulturforståelsen finner vi i europeiske land. Man blir lett utdanket når man blir gammel. De eldste i familien har ikke like stor respekt. Barna skal selv lære seg å bruke penger.
I oppdragelsen er den største forskjellen at i den kollektive kulturforståelsen er det strengere grenser med økende alder. I den individuelle kulturforståelsen er det økt frihet jo eldre barnet er. Det er også andre store forskjeller.
Kollektiv kultur forståelse: Underordning, lydighet/respekt, bestemmelsene tas av andre, fri vilje undertrykkes, kjønnsforskjeller, fysisk avstraffelse, styrt utenfra, forventninger, Ære/skam, strengere grenser med økende alder, arrangert ekteskap.
Individuell kulturforståelse: Selvstendighet, gjensidig respekt, medbestemmelse, forhandling, likestilling, sanksjonene uklare og psykologiske, styrt innenfra, samvittighet, Økt frihet jo eldre barnet er, kjærlighetsekteskap.
I 1981 kom den første loven om at man ikke har lov til fysisk avstraffelse av barn. Den ble forbedret i 1986. Det er mange vestlige land som dette fremdeles er lov. Innvandrere føler en frustrasjon når de ikke kan oppdra barna slik de selv er lært opp. De må hjelpes til å oppdra barna uten å bruke makt og slag. Noen barn har et ben i hver kultur, men det er ikke et problem dersom hjemmet aksepterer dette og forstår at det er forskjellige regler på skolen enn hjemme. Barna må være akseptert både hjemme og på skolen. Da er dette en berikelse for barnet. Det er veldig viktig for en lærer å vite at språk blir brukt forskjellig. Barn fra afrikanske land har lært at det er uhøflig å stille spørsmål og tvinge en overordnet til å svare. Det er også utenkelig at barn diskuterer/argumentere. Dette går under situasjonssentrert kommunikasjonskultur. Barn i Europeiske land oppmuntres til å stille spørsmål og de lærer å forhandle og å argumentere. Dette går inn under barnesentrert kommunikasjonskultur. Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere i begge kulturer. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres. Men, Kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur deler barnehagens og skolens kommunikasjonskultur! De er mer forberedt for skolen enn barn fra den situasjonsentererte kommunikasjonskulturen. Dette er jo en stor utfordring for alle skoler i dag.
