Dysleksi
Denne uken har Espen Scønfeldt vært på Høgskolen i Halden og holdt et foredrag om dysleksi. Han kom på vegne av Norges dysleksiforbund og snakket også om sine egne erfaringer om å vokse opp som dyslektiker. Han lå ca 4-5 år etter i utvikling i forhold til andre barn med det samme handikappet. Han er i dag utdannet som jurist.
Dysleksi er en svikt i det fonologiske system. Det er ingen sammenheng mellom intelligens og dysleksi. Det er også et dynamisk handikap. Det vil si at det er et handikap man kan gjøre noe med. Det er den vestlige verdens største handikap.
Espen var opptatt av å fortelle om hvor viktig det er å reagere i tide. Men det er ikke lett for en lærer å skille på dysleksi og andre mulige årsaker til skrivevansker hos elever. Hvordan skal læreren klare å skille på skrivefeil? Eleven skriver kanskje ordet riktig på en linje, for så å skrive feil på den neste linja. Hvis en elev gjentar den samme skrivefeilen etter at læreren å ha rettet på dette mange ganger er det kanskje en grunn til å se nærmere på det. Hvis en lærer er i tvil om eleven har dysleksi, skal han/hun alltid sende eleven videre for nærmere vurdering hos spesialister på dette området. Det er sannsynlighet for at det er 1- 2 elever i hver klasse som har skrivevansker.
Nå i voksen alder ser Espen at det var store mangler i hans opplæring. Det eneste året han husker at han trivdes på skolen var i første klasse på Marinelyst skole. Det var det eneste året han fikk gode tilbakemeldinger. Han hadde en drøm om å bli elektriker. Men en lærer fortalte ham at det kunne han bare glemme. Han ville aldri klare å bli elektriker men måtte nok nøye seg med noe langt enklere. Dyslektikere blir ofte sett på som dumme. Dette er jo et tankekors for alle lærere. Det å knuse drømmene til en elev kan være veldig ødeleggende. Drømmer er jo selve motivasjonen til all læring. Det er veldig viktig at læreren forteller elevene at de kan bli hva de vil. Dette gjelder alle elever uansett om de har et handikap eller ikke.
Espen sitt råd er: ta utgangspunkt i eleven, snakk for å finne ut hva som er galt og la eleven få slippe høytlesing som kan være en slitsom og skremmende opplevelse. Ikke fremsett skremselspropaganda. En følelse av å mestre oppgaver er viktig for eleven. Jo bedre de blir i et fag jo mer morsomt er det. Gleden over å vinne over et handikap er den største gleden. Overbevisninger og sannheter er det samme.
Statistikker viser at dyslektikere har 10 ganger så stor sjanse til å bli en grunder enn de som er skoleflinke. Dette er noe å tenke på. Det viser at de er fulle av ideer og oppfinnsomhet som igjen viser til god tenkning. Dysleksi handler om å lære på en annen måte.
Det er jo betenkelig at bare 28 av 30 lærere ikke kjenner til dysleksivennlig pedagogikk. 22 % av alle 15-åringene i norsk skole har lesevansker. Dyslektikerens forståelse av et eget handikap er veldig viktig. Det er ofte viktigere hva en tenker om sitt eget handikap enn hvilken grad handikappet har.
Som lærere bør vi gjøre oss noen tanker om dette. Hva kan for eksempel en lærer lære av en legens måte å tenke på i forhold til diagnostisering og behandling av dysleksi? Hvordan tenker og handler en lege? En lege vet at hver 20 pasient er det noe galt med. Derfor kan det være alvorlig å overse en diagnose. 3-5 % av befolkningen har dysleksi og det er mange former for dysleksi. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i eleven. Læreren må sette av nok tid til eleven og gi han/hun informasjon om tilstanden. Deretter prøve å finne en løsning på læringssituasjonen. Akkurat slik en lege ville gjort. Dialogen mellom elev og lærer er utrolig viktig for å oppnå resultater. Eleven må føle at han/hun blir tatt på alvor. Det er viktig å finne ut hvilke interesser eleven har og bruke dette som verktøy. Selv om hver interesse er snever er det summen av interesser som teller. Dette krever en form for struktur.
Hvilken nytte har en lærer av å se elevenes drømmer og vite om deres interesser? Jo, da kan læreren lage oppgaver som fenger eleven. Det vil bli mye lettere å få eleven med seg enn mot seg når du vet hva eleven drømmer om. Det er nok ikke lett å motivere et barn som hater skolen. Å få noen til å elske det en hater er en stor utfordring ikke bare for lærere men for alle mennesker i samfunnet. Så må vi veve noe pedagogisk ut i fra dette. Hvis elevene er interessert i dataspill, la de skrive om dette. Gjerne med store bokstaver. Da blir mengden den samme som de andre elevene leverer. Lydfiler er en lur ting å bruke som elevene kan levere inn. La de bruke ordboka, da klarer de raskere å lære seg å skrive ordet riktig. Bruk word programmet. Den kreative siden kan bli ødelagt ved å rette på skrivefeil hele tiden, men det er en fordel å ta etter som det kommer. Dette er forskjellig fra person til person. De fleste dyslektikere lærer mest i ordbilder.
Dette er råd som vi fikk av Magnus Nohr som er lærer på Høgskolen. Han er selv dyslektiker og har masse erfaring om dette. Han fortalte at metoder innen mestring og pedagogikk har vært viktig for han, og også det å dyrke hobbyer. Det kan også være en god hjelp med tankekart. Det finnes digitale tankekart på pc for barn. Barn som har vanskeligheter med å lesSe og skrive må dessverre jobbe mye mer enn andre elever. Det blir dobbelt så mye lekser for dem. Hvis ikke blir gapet bare større og større. Det finnes flere spesialprogram for dyslektikere. Dyslektikere har også rett til en bærbar pc. Når de bruker pc blir de mindre opptatt av skrivefeil og mer opptatt av innholdet. Det å få en diagnose er viktig så man får midler til å hjelpe. Til slutt vil jeg nevne at det har kommet et nytt program som heter cd-ord. Dette er et flott hjelpemiddel for dyslektikere og andre med skrivevansker. Det er også et lydprogram som heter Daisy som hjelper barn med lesevansker.
