Tilpasset opplæring
Vi har hatt besøk av Roald Jensen på Høgskolen i Halden. Hans forelesning dreide seg om tilpasset opplæring i en lærende skole. Han har mange års erfaring i skolen og refererte også til sin egen forskning i skolen. Han har også utgitt en bok om dette.” Roald Jensen. 2006. Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet Læringsforlaget, 2. opplag. 156 sider.” Boka beskriver hvordan tilpasset opplæring forstås og praktiseres i skolen. Videre drøftes begrepet og settes i sammenheng med de oppgavene skolen skal løse på individ-, gruppe- og skolenivå. Det hele settes inn i en modell for å utvikle tilpasset opplæring i skolen.
I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) beskrives tilpasset opplæring som et grunnleggende element. Det er imidlertid ulik forståelse av innholdet i begrepet tilpasset opplæring, og det er ofte usikkerhet om hva skolen skal gjøre for å omsette begrepet til pedagogisk praksis.
Alle lærere tar en vurdering av hvordan undervisningen skal være, men det er store forskjeller fra lærer til lærer. De fleste lærere utfører individuell opplæring. Måten dette gjøres på kan man gjøre noe med. Lærerens måte å gi instruksjon på er et svakt punkt. Det å få med seg alle elevene i en klasse er ikke alltid like lett. Det ser ikke ut til at elever som jobber etter en bestemt metode gjør det bedre i skolen. Arbeidsmåter er ikke det samme som metoder. Noe annet må ligge i bunnen. Vi må finne faktorer som går igjen. Lærerne bestemmer alltid metoden for opplæringen, men mange lærere klarer sjelden å begrunne hvorfor de bruker en bestemt metode. En lærer skal ut i fra lærerplanen alltid finne ut hvorfor man bruker et opplegg og begrunne dette.
Det beste er å utvikle et undervisningsopplegg som allerede finnes. Tilpasset opplæring er ingen visjon i den brede forståelsen. Verktøy kan heller ikke erstatte forståelse. Som lærer har man like stort ansvar for at alle elevene i klassen får forståelse for fagene. Tilpasset opplæring gjelder alle elever, men noen elever har en annerledes måte å lære på. De har veldig spesielle forutsetninger og må ha spesialundervisning. Mange tror at dette er noe nytt, men det er det ikke. På alle skoler finnes det tilpasset undervisning, men det er veldig ujamt fra skole til skole. Det nytter ikke å kopiere andre skoler, hver skole må finne et eget opplegg selv for å videreutvikle seg. Tilpasset opplæring er for alle elever, ikke bare for de med spesielletilpassinger. Det er fylkesmannen som har ansvar for at det blir gjennomført tilpasset opplæring på skolene og forståelsen av dette.
En tilpasset opplæring fremmer læring gjennom å legge til rette for å bidra til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltagelse i et læringsfellesskap. Elevgrunnlaget ved den enkelte skole er jo veldig ulikt. Det er også ulike innslag av minoritetsspråklige elever, store og små skoler. Uansett hva slags skole du er på skal det tilpasses hver enkelt elev. Innenfor rammen av hver gruppe skal flest mulig elever klare å motta lærdom. Du skal som lærer nå flest mulig elever med den metoden du bruker.
Roald Jensen mener at det er to metoder som er de viktigste. Den ene er temabasert undervisning. Han mener det er viktig å jobbe over tid med et tema, og også å bruke forskjellige arbeidsmåter. Mappemetodikk / vurdering er også en av de viktige ting som han fremhever, men dette krever mye av læreren. Dette fremmer tilegnelse av lærdom for elevene. En lærer må ha en forståelse av når og hvordan disse metodene skal brukes, slik at individet oppnår sosial aksept og tilhørighet og er i stand til å bidra positivt i sosiale sammenhenger. Forståelsen av læring bør gi konsekvenser for hvilke metoder du skal velge. Skolen må ha en felles oppfatning om dette. Elever må jobbe for å lære! De må hjelpe hverandre å lære. Elever lærer best når de samarbeider. Elevene er faktisk en lite utnyttet læringsressurs i skolen.
Kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser. (Dyste, 2000).
De første tre neste årene skal elevene lære å være elever. Elevene må tilpasse seg skolen og ikke omvendt. De må klare å tilpasse seg systemet. Det må også være en gjensidighet mellom skole og elever. Da vil vi oppnå mer for hver enkelte elev. Det er gjort en måling av hvor mye elever husker fra en undervisning etter at det har gått 3 uker. Resultatet ble at etter praktisk utprøving var det hele 75 % som husket innholdet i undervisningen og da elevene samarbeidet og underviste hverandre var det hele 82 % av elevene som husket innholdet. Dette viser at elever må kunne få lov til å snakke sammen. Det må utvikles en forståelse hos elevene for samarbeid, men da må de få rom for dette.Det er tre kriterier for tilpasset opplæring.
1. Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger
2. Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner. All utdanning har et formål til å hjelpe elevene til å mestre fremtiden. Velger du arbeidsmåter der elever skal samhandle er det den beste måten. Alle må lære seg nye ting hele livet. Forståelsen for dette er viktig. Derfor er det klokt å jobbe med dette fra dag 1. Det vil si fra første klasse.
3. Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen.
Gjennomgående faktorer finnes i all undervisning. Kriteriebasert vurdering handler om at man bruker et kriteri som grunnlag. Man må ta utgangspunkt i forskjellige kjennetegn. Vi skal ha objektive kriterier. Det må gis vurdering også under undervisningen. Eleven må vite om hvilke kriterier det er til oppgaven. Mange lærere er ikke flinke nok til dette. Mange skoler har heller ikke stor nok bevissthet på dette. En mulighet er også at man kan sette elever til å vurdere hverandre. De må få tid til å snakke sammen om temaet. Elevene må også få mulighet til å rette opp feil ut i fra de kriterier som er fastsatt før de får den endelige vurderingen fra læreren. Derfor er det også viktig at læreren tar seg god tid når man går gjennom et tema. Dette er klokt å gjøre som en flerleddet prosess.
Det er viktig med en felles innføring for hele klassen slik at de føler en tilhørighet i fellesskapet. Lærerne må også forsikre seg om at de når alle elever slik at de forstår hva de skal lære. De må også forklare elevene hvordan læringsarbeidet skal foregå, redusere behovet for individuell oppfølging, og drøfte hvordan individuell oppfølging kan skje. Det å jobbe med læringsstrategier er noe av det klokeste man kan gjøre. Det er mer viktig å lære best mulig kontra mest muligLæreren må skrive på tavla hva elevene skal kunne innen timen er over. Det er viktig at læreren avslutter med en oppsummerende refleksjon. Det er også viktig at læreren stiller spørsmål til elevene underveis i undervisningen. Læreren må da tenke på hvor mye tid elevene får til å svare? Noen elever trenger litt lenger tid før de kan svare. Det er ikke uvanlig at de får for liten tid. Lærerne kan ha det for travelt. Som lærer bør man tenke på dette og være tålmodig, og klare å vente på svaret.
Det er også viktig å prøve å få alle elevene til å svare på spørsmål. Det er jo ofte at det er de samme elevene som svarer hver gang. Hva kan en lærer si når elever svarer feil? Hva kan en lærer gjøre for å snu dette til et rett svar? Det er nok lurt å spørre hvordan eleven har tenkt, for deretter å prøve å gjøre om feil svar til noe elevene lærer av.
Lærere må organisere elevene i team.. De må tenke team kontra gruppe med elevene. Disse teamene settes sammen ut i fra hva en vil oppnå. Hver enkelt elev kan være gode i hvert sitt tema slik at de passer sammen. Elevene selv kan være en ressurs i å lære bort til hverandre. Vil man bli god i noe må det jobbes med! Avslutningen av en time må brukes til å reflektere på stoffet de har gått igjennom. Repetisjoner er alltid viktig! En lærer må aldri være redd for å jobbe med gjentakelser.
Det er lite som tyder på at lekser bidrar til å fremme læring. I hvert fall slik det praktiseres i dag. Leksene bør i mest mulig grad gjøres mellom to økter som omhandler det samme tema. Det er også viktig å gjennomgå lekser før ny undervisning starter. Elevene kan også vurdere hverandre og samarbeide om det. De kan også selv finne ut hva som er klokt å trene mer på. Det er også organisert leksehjelp på full fart inn i skolen.
Ut ifra en tabell som Roald Jensen viste oss leser vi at ca 45 % av lærerne sjekket om leksene var gjort i 2007. Men bare ca 10 % rettet leksene og ga tilbakemelding. Det er en økning på sjekking om lekser er gjort på 25 % fra 2003 til 2007, men det som er betenkelig er at det også bare var ca 10 % av lærerne som brukte leksene som utgangspunkt for diskusjon i klassen i både 2003 og 2007. Der er det ingen økning. Det er jo gjennom diskusjon og samarbeide elever lærer best.
Det er sjelden at lærerne inviterer elevene inn i diskusjoner om hvordan de skal jobbe. Dette bør forbedres. For eksempel ved å spørre elevene om de synes det er andre måter som er bedre å jobbe på, og komme frem til en felles enighet om dette. Da vil elevene få en følelse av å eie sin egen arbeidsmåte. Det er viktig å snakke sammen og reflektere. Dette vil også utvikle gjensidig respekt mellom elevene. For i læreplanen står det at elevene skal trekkes med i vurderingen av eget arbeid og samarbeidet mellom elevene fremmer dette.
